Oppsummering

Javel. Da har jeg som noen sikkert skjønner kommet hjem. Har i tillegg hatt en god sommerferie og igjen begynt på skole. Denne gangen på norsk jord. Forventer egentlig ikke at noen leser bloggen lenger. Tipper de fleste falt av uti mai da postene sluttet å komme. Dette var nok mest grunnet at forholdene på skolen ble helt banale med innlevering og stress i fleng. Fikk nesten ikke tid til å sove. (noe av skylden går vel også til facebook som var på sitt høyeste i denne periodem og var mye enklere enn å lage til innlegg på bloggen) Kan f.eks summere opp siste uke før eksamensperioden.
Mandag og tirsdag: faktisk rolig før stormen.
Onsdag: Rapportinnlevering (30s)+ presentasjon (15 min) på morgenen i et fag kalt EET. Deretter poster innlevering og fremføring i fysikk (15 min).
Torsdag: Fremføring og demonstrasjon av ferdigbygget regulator i faget reguleringsteknikk +assignment. Deretter labrapport (10 s) i faget EET (hadde 3 timer på meg, så ble ikke så bra)
Fredag-mandag: ferdigstillelse av sluttrapport i reguleringsteknikk (60s med alle ekstrasider)
Onsdag: Nå begynte eksamenene. Og hvorfor ikke starte med to eksamener på samme dag. Reguleringsteknikk og fysikk med 1,5 timers mellomrom.

Om du ikke syntes dette høres stress ut kan du jo prøve selv. Men en ting var ganske positivt med alt dette; ferien smaker utrolig godt :) (lærte masse også da)

Jeg hadde en flott tid i Australia tross masse arbeid på skolen. Fantastisk ferie både før og etter skolensemesteret. Jeg vil si at det var absolutt verdt det, men du må være motivert for å prestere på et Universitet som det jeg gikk på. Om noen ønsker å se bilder har jeg nå lagt ut de beste på facebook.
Bloggen vil med dette bli lagt død. Om du ønsker å se videre på dagens ordtak (noe jeg digger) er det bare å titte innom.
Så helt til slutt vil jeg avslutte med svaret på bloggens overordnede spørsmål:
-fordi det er enklere og billigere :)

Nasjonaldag langt fra nasjonen

Jeg vet at mange vil bli overrasket nå, men de har 17. mai her nede i Australia, og det blir til og med feiret. Dagen kom plutselig, en går ikke og tenker like mye over det når en ikke er hjemme. Dagen begynte med labarbeid på universitetet. Glemte oss nesten av, og klarte ikke å komme oss derifra før i 12 tiden. I Hyde Park sentralt i Sydney arrangerte ANSA (Assosiation of Norwegian Students Abroad) en feiring med pølser og saft. Selvsagt var det sekkeløp og leker for barna (og de voksne). Dette begynte i 11 tiden, men jeg og Sveinung kom ikke opp før over 12, så vi fikk ikke med oss lekene. Men vi fikk derimot med oss toget. En opplevelse som sent vil glemmes. På forhånd hadde jeg den formening at det ikke kom til å bli noe særlig med tog her. Få folk, ingen tilskuere, laber stemning. Det var min fordom for hendelsen. Men der tok jeg feil. Det møtte opp et par hundre nordmenn og kvinner til toget, og det var masse liv og leven. Politiet eskorterte oss gjennom hovedgatene i byen mens trafikken ble blokkert i alle retninger. Så på sett og vis fikk vi en del publikum. De som gikk i gatene stoppet også opp for å se om brillene hadde blitt ødelagte eller om høreapparatet fusket. Mange vinket og heiet på oss. Hjemme er dette en så vanlig opplevelse for folk at det for noen kan virke som en rutine eller vane. Her nede var folk begeistret og det viste de.


Det skjedde i Hyde Park


Et bilde som får enhver til å føle nasjonalromantikkens ånd


Tenk at russen hadde forvillet seg helt ned hit


Været var ikke til å klage på


Dette var bakre halvdel av toget. Legg merke til poltibilen i bakgrunnen.


For de som har sett bilder på vg.no (bilde 68-72); her er de bildene som VG ikke ville legge ut. Jeg syns bilde viser ekte nordmenn som uttrykker sine følelser i sang, men VG syns nok ikke det samme.


Norge i hvitt, blått og rødt.

Besøk fra Norge (nesten)

Denne helgen hadde jeg og Sveinung koselig besøk av tre jenter fra Norge. Det vil si at de kom ikke direkte fra Norge. De bor i en by et stykke nord for oss som heter Brisbane hvor de tar et semester på et universitet. Vi har kommet i kontakt med dem ved at en av jentene er datteren til utenlandskoordinatoren for teknologisk fakultet på Høgskolen i Telemark. Så i går (lørdag) tok vi oss fri fra skolearbeid og viste de rundt i denne idylliske byen. Turen gikk selvsagt til Operahuset og området rundt. Sullet rundt på The Rocks (hvor de første bygningene ble oppført), var på et helgemarked og i Royal Botanic Gardens før vi tok ferjen til Darling Harbour og avsluttet kvelden med en mildt sagt laber middag. Jaja, alt kan ikke bli perfekt. Det var en kjekk dag. På søndagen kveld reiste vi til en bydel og spiste Italiensk. Og for å toppe det hele blir det kino på Imax (verdens største kinolerret) på mandag med dem og en amerikaner. Blir en fin kveld, men samvittigheten klager på at det ikke har blitt gjort for mye.


Jenny, Marianne og Line foran Sydneys stolthet nummer to


Helgemarked ved The Rocks. Her er det bare å bla opp de store, for billig er det ikke


Mat var en essensiell del av helgen


Merker så smått at høsten er her. Hadde det ikke vært for noen trær med brunt løv skulle en nesten trodd at det ennå var midtsommers


Sveinung demonstrerer hvordan Japanesere stiller seg opp til bilde


Mat igjen ja. Her er det desserten som har kommet på bordet


Jammen om jeg ikke fikk lurt med et bilde av meg også

Nobel utstilling på UTS

Den 18 april åpnet en Nobel utstilling på skolen som vi går på. Utstillingen heter "Beautiful Minds" og omfatter forskjellige bilder, filmer, lydspor og utstillinger om forkjellige ting i forbindelse med Nobelprisene. Utstillingen blir her til slutten av juni, så vi får nok av tid til å se gjennom de forskjellige delene. Mange av utstillingene inneholder lyd og tekst på både norsk og svensk, noe som er veldig rart å oppleve på et Australsk universitet av denne størrelsen.

Her vises en film av en prisutdeling hvor taleren er fra Israel. Legg merke til at filmen har svensk undertekst.

Forskjellige rom ble installert for filmfremvisning av forskjellige forskningmiljøer, og personligheter som har vunnet en nobelpris. Dette rommet viser kreative miljøer verden over. (som vist på bildet)

Denne artige maskinen inneholder plakater av alle personene som har fått tildelt en nobelpris, og viser dem frem i passende tempo og mellomrom. Se venstre.

I stedet for å henge opp bilder av personer har denne utstillingen innstallert små skjermer som viser spesielle personer. Det rare er at bildene skifter ikke. Så det hadde egentlig vært nok med et bilde på papir. Men det ser noe flottere ut med en skjerm.

Egen utstilling av de forskjellige kvinnene som har mottatt en nobelpris. Utstillingen pekte på at det er ikke mange kvinner som har mottatt priser på grunn av en mannsdominasjon innen høyere utdanning og forskning.

Til slutt en liten ting som ikke har med Nobel å gjøre. Jeg vet at det er mange folk som jeg kjenner som er helt galne etter Mac-maskiner. Det første jeg møtte da jeg kom til UTS var en liten klynge Mac-er. I ettertid har jeg funnet veldig mange forskjellige datarom med denne typen maskiner. En av årets nye datalaber var utstyrt for folk med sans for Mac. Og husk at bildet bare viser halvparten av rommet. Selv er jeg ikke noe utpreget fan av Mac. Greie maskiner, men når jeg er vant med PC orker jeg ikke å konvertere.

Tarangoo Zoo

I går (søndag 15. april) hadde jeg den glede av å bli turist igjen. Har brukt mye tid i ferien til å jobbe med skolearbeid. Så jeg fant ut at jeg fortjente en liten pause. Reiste derfor til en dyrehage som ligger rett på andre siden av fjorden oppe ved operahuset. Det var en flott park med masse forskjellige dyr og veldig flott utsikt. Fikk sett et fugleshow hvor fuglene kom flygende rett over hodene til publikum. Dette var en flott plass som kan anbefales å reise til. I hvertfall om du har små barn med deg.


Lille krabaten her var det ikke mye liv i. De er virkelig trege disse koalaene.


En liten Wombat som ikke var redd for publikum. Dette er en mindre versjon av kenguruen.


Her vises den flotte utsikten over Sydney i bakgrunnen.

De viste frem mange forkjellige store fugler på fugleshowet. Her en av de største ørnene i Australia.

En kakadu som for øvrig er like normal som kråke og skjær her nede.

Noen som har sett Løvenes Konge. Her er Timon og sine venner. De var veldig skeptiske til enhver bevegelse, og ble litt forvirret da jeg lagde fuglelyder like i nærheten.

Kunne ikke noe for at jeg tenkte på en gjeng filosofer da jeg så denne gjengen. Det eneste de gjorde var å skue ut over publikum.

Påskeferie

Snø, skolefri, turer, påskeegg, korsfestelsen. Jeg vet ikke hva du assosierer påsken med. Jeg tenker på synet av hvite fjell så langt en kan se. Kakao eller kaffe på termosen, og ski like i nærheten. Denne påsken ble ikke helt slik for meg, logisk nok.

I Australia har de ikke Skjærtordag og ferien begynner ikke på samme tid. Påsken her nede består av Good Friday og Easter Monday. Disse to dagene er de som er røde på kalenderen, og det vil si at ferien starter på langfredag. Greit nok når en til gjengjeld har to uker skolefri etter påsken.


På langfredag reiste jeg og Sveinung opp til et lite tettsted på landet som heter Mudgee. Han kjennte et ektepar der fra før som vi bodde hos. Etter to måneder inne i byen var det deilig å komme seg ut og se hvordan det egentlige Australia var. Selv om det ikke var lov til å gå hvor en ville her i landet, så vi mye fin natur her ute.

De siste årene har det vært mindre nedbør enn vanlig med tørke som resultat. Derfor var alle jordene og utmarkene veldig brune og matte. Dette er et stort problem for bøndene her nede.

Ikke lenger enn ti meter fra opp dukket plutselig denne krabaten opp. Tilsynelatende uredd menneskeheten og veldig nysgjerrig. Men da jeg nærmet meg ble den litt mer skeptisk.


Bilde av "bushen" rundt Mudgee. Vi besøkte en som bodde i nærheten som kjørte oss ut i bushen med bilen sin. Det var en tur på høyde med gjørmekjøring i fjellene i nord Thailand. Det som også skjer ved tørke er at det lett blir skogbranner. De fleste har nok fått med seg at det årlig er store branner i Australia, og her ute i bushen ser en tydelig spor etter disse brannene. Store trær er halveis brent ned og helt sorte av aske.


Ute i bushen er det ikke så nøye. Her er utedassen til han vi besøkte. Om mulig legg merke til det som står på skilte. ( The Thunder Box)


Det ble også en del stjernekikking siden Sveinung og de vi bodde hos er astronomer. Her er et dårlig bilde av saturn med sine ringer. Bildet er tatt med mitt kompaktkamera, det burde forklare den dårlige kvaliteten.


Håper dere alle har hatt en fin påske. Om noen har hatt en koselig, festlig eller rett og slett vanlig påskeopplevelse, send meg gjerne en mail. Koselig å høre fra dere der hjemme.

Søndag 25 mars

Siden jeg kom til Sydney har jeg hatt lyst til å komme meg under vann og få følelsen av vektløshet igjen. Sist gang var i tropisk farvann på en øy utenfor Malaysia. På søndag var endelig dagen kommet. Jeg ble med en amerikaner som jeg har blitt kjent med her nede og dykket i en fjord som ligger en halv time fra sentrum. Dagen startet med den laveste temperaturen jeg har hatt her nede til nå. Tror det var nede i 17 grader. Et par dager tidligere hadde vi 32 grader. Så det endrer seg fort. Vi utførte to dykk. Første dykk var rimelig labert med full forvirring under vann og veldig dårlig sikt. Men det andre dykket var mye bedre. Jeg og amerikaneren dykket for oss selv uten å måtte følge de andre. Så mye rart som for eksempel en sjødrage (ligner på havhest) og svære havabborter.


Tim er fra USA og tok akkurat dykkerlappen


Litt søtt utligner den sterke saltsmaken du sitter igjen med etter en time under vann

Etterpå bar det på møte i Hillsong Church hvor jeg hadde avtalt å treffe to norske jenter (Linn Hansen og Marita Bjerga). Disse har reist rundt om på denne vide jord og besøkt blant annet Åsmund i Brazil og Tine i USA. Det var Åsmund som sa han hadde en kompis som for øyeblikket bor i Sydney, og det er slik jeg har kommet i kontakt med dem. Gikk rundt i byen med dem på søndags kvelden og var med dem på tirsdags ettermiddag/kveld til Wildlife Centre som er en innendørs dyrehage midt i byen. Veldig kjekt å høre om forskjellige opplevelser de har hatt når de har reist rundt.

Linn og Marita poserer smilende ved Circular Quay

Bursdag og lovsang

Søndag 18 mars var en riktig festdag som sent vil glemmes.

For det første var det bursdag til Sydneys kjære og kjente Harbour Bridge. Den bli i år 75 år gammel, og dette ble feiret på søndag. Broen ble stengt fra 4 på morgenen til 11 på kvelden (den lengste i historien) for at inbyggerene kunne masjere over den midt i kjørebanene. Et par hundre tusen hadde samlet seg for å utføre denne begivenheten. Det var et ryddigt og fint arrangement med mye forskjellig. Fly og helikopter fløy omkring hele dagen. Gamle ferjer og båter hadde kappløp på fjorden. Musikk hørtes fra forskjellige steder. Vi hadde en fin dag.


Alle fikk hver sin caps med påskrevet "Our Bridge"


Her pleier det til vanlig å være 8 filer med trafikk


Denne plassen kommer nok ikke jeg til å stå på igjen


Det var jo ikke helt min bro, så jeg fikset litt på capsen


To mødre med sine søte unger


Nasjonalisme finnes også på denne siden av Tellus


Den ungdommen altså


Alt skulle være fra gamle dager. Her en som sender telegram til en mottaker to meter unna



Etter å ha svinset rundt i byen og sett broen fra 17 forskjellige vinkler forlot jeg Sveinung og satte meg på toget til Olympia anlegget fra OL i Sydney. Her hadde Hillsong Church arrangert lovsangsinnspilling i den største innendørshallen i Syden, Acer Arena (The Superdome). Den rommet totalt 20 000 personer. Noe av salen ble ikke brukt, så det var nok rundt 15 000 til stede. En stor opplevelse å se så mange personer prise Gud på samme sted. Dessuten er det ikke kjedelig musikk de spiller. Veldig mye liv og glede.

Nytt bosted

Nå har jeg endelig kommet meg inn i et rom som er bare mitt. Det skjedde på tirsdag denne uken. Der jeg bodde før var det to andre som delte rom med meg, og det var ikke mulig å ha noe privatliv. Merket det veldig da jeg begynte skolen og skulle sette meg ned for å arbeide. Det var ingen fred å få, enten stod TVen på, eller så gikk folk rundt omkring, snakket i mobil, spiste. Nei, kunne ikke bo der lenger. Så nå har jeg flyttet inn i et koselig hus ikke så langt fra der jeg bodde før. Tar ca. 15 min å gå til skolen, og det er jo akseptabelt.

Det er fremdeles en del folk jeg bor i lag med, men her er det roligere og behageligere. Ikke så mye støy fra trafikken utenfor hele døgnet som den andre plassen. Vi er fire stykker som bor i huset nå men blir nok et par flere etterhvert.

Her bor det en fra India, en fra Bangladesh og en fra New Zealand. Så det er interresante folk hvor jeg allerede har merket kulturforskjellene. Inderen kom ned i stuen en kveld og lurte på om jeg ville ha noe middag. Jeg hadde bare sett ham et par ganger før, men det hørtes jo godt ut det og jeg takket ja. Tingen var den at det var noe rester som han hadde spist litt av fra før. En del av de fra norge ville gjerne syns at det var noe merkelig. Men så takknemlig som jeg er tok jeg imot og spiste av hjertens lyst. Det var jo god mat.

Uansett er jeg glad for å ha flyttet til eget rom. Håper også at ting roer seg litt etter hvert med tanke på skolen. Det ser ut til at det skal bli mye hardt arbeid dette halvåret. De har veldig mange innleveringer og fremføringer som krever arbeid her nede. Så det blir ikke noe ferie her nede før eksamenene er ferdige. Men det er jo bare som forventet. Hadde jo en ferie da jeg kom ned her til skolen begynte.


Endelig eget rom


Blir fort litt rot når en flytter og studerer på samme tid


Utganspartiet til huset


Dette er den koselige gaten jeg bor i