Nasjonaldag langt fra nasjonen

Jeg vet at mange vil bli overrasket nå, men de har 17. mai her nede i Australia, og det blir til og med feiret. Dagen kom plutselig, en går ikke og tenker like mye over det når en ikke er hjemme. Dagen begynte med labarbeid på universitetet. Glemte oss nesten av, og klarte ikke å komme oss derifra før i 12 tiden. I Hyde Park sentralt i Sydney arrangerte ANSA (Assosiation of Norwegian Students Abroad) en feiring med pølser og saft. Selvsagt var det sekkeløp og leker for barna (og de voksne). Dette begynte i 11 tiden, men jeg og Sveinung kom ikke opp før over 12, så vi fikk ikke med oss lekene. Men vi fikk derimot med oss toget. En opplevelse som sent vil glemmes. På forhånd hadde jeg den formening at det ikke kom til å bli noe særlig med tog her. Få folk, ingen tilskuere, laber stemning. Det var min fordom for hendelsen. Men der tok jeg feil. Det møtte opp et par hundre nordmenn og kvinner til toget, og det var masse liv og leven. Politiet eskorterte oss gjennom hovedgatene i byen mens trafikken ble blokkert i alle retninger. Så på sett og vis fikk vi en del publikum. De som gikk i gatene stoppet også opp for å se om brillene hadde blitt ødelagte eller om høreapparatet fusket. Mange vinket og heiet på oss. Hjemme er dette en så vanlig opplevelse for folk at det for noen kan virke som en rutine eller vane. Her nede var folk begeistret og det viste de.


Det skjedde i Hyde Park


Et bilde som får enhver til å føle nasjonalromantikkens ånd


Tenk at russen hadde forvillet seg helt ned hit


Været var ikke til å klage på


Dette var bakre halvdel av toget. Legg merke til poltibilen i bakgrunnen.


For de som har sett bilder på vg.no (bilde 68-72); her er de bildene som VG ikke ville legge ut. Jeg syns bilde viser ekte nordmenn som uttrykker sine følelser i sang, men VG syns nok ikke det samme.


Norge i hvitt, blått og rødt.